Jacob Bentsen's farfar,   Hans Bentsen  , var oldefar (fmf) til Eidis Hansen (1777-1870). (Eidis' fm; Ingeborg - datter av Hans). Edias, eller Eidis som han ble kalt, var sønn av Hans Sørensen og Elisabeth Ediasdatter som bodde på gården Labukt i Balsfjorden (Selnes); en gård som han etter hvert overtok. Eidis var umåtelig sterk.   Video, Edias-steinen   .

Det sies at mens Eidis var liten ("aar 1777"), ble han meget syk. Foreldrene ga det løfte, at hvis sønnen ble frisk igjen, ville de gi en gave til kirken (Tromsøy kirke, i dag Elverhøy kirke, vist under Bilder). Han kom seg, og løftet ble innfridd. Kirken fikk dermed en åttearmet lysekrone i messing (én av fem messinglysekroner). "Den fjerde krone har 8 armer og følgende inskription: HANS SØRENSEN STORNÆS ELISABETH EDIASDATTER HAVER FORÆRET DENNE KRONE 1785".

Sogneprest Magelsen, om Eidis: "Foruten Eidis hadde Hans Sørensen endnu 3 sønner: Søren, Hans og Cornelius. Den siste var sindsyg og ikke rædd for noen anden enn broren Eidis, der var umaatelig sterk, og flere ganger tugtet ham. Brødrene Eidis og Hans øvet sig i oppveksten stadig i styrkeprøver, og de var saa sterke at den ene kunde løfte den anden sittende paa en stol i strakt arm. Der haes forøvrigt flere fortællinger om Eidis Hansens styrke: I Abraham Johansen Selnes's bryllup tok han saaledes sitt søskendebarn, Johannes Sørensen Holmen, der ville egle sig inn paa ham, med en haand i hver skulder, løftet ham op og kastet ham en 10 a 12 alen bortefter i luften. En stor sten, der endnu ligger paa Provstnesset paa Tromsø, paa hjørnet av den nuværende bolagsbygning har han baaret op fra fjæren og lagt der. En gang stod han utenfor en kramboddisk, bøiet sig over den, tok en full brennevinstønde, der laa innenfor, og løftet den op til munnen og fikk da lov til aa drikke av spunshullet saa meget han lystet. Han kunde bære en levertønde i hver haand, idet han stak haanden inn i spundshullet. En gang bar han fra Kabelvaag til Storvaagen paa skulderen en halvfemterømmingsbåt fastgjort til en «æse». Derfor fikk han en kande brennevin. Lars Olsen Tømmernes har envidere fortalt mig følgende bevis paa Eidis Hansens styrke. En gang da han (Lars Olsen) og Eidis Hansens søn, Johan, kom hjem fra Finmarken, kom gamlingen ned til fjæren for aa ta imot dem. Johan Eidisen gik da i land med en brennevinsflaske for aa sjenke faren. Han drakk omtrent halve innholdet i flasken og ble derpaa staaende og se paa de to unge bære mattesækkene mellom sig op i nøstet. Da han hadde set paa dem en stund, sa han: 'Dere er noen skidtkarer, som maa være to paa en sækk, jeg skal bære den alene'. Saa tok han med begge armene omkring en mattesækk (9 vaag) og bar den foran sig i fanget fra baaten op til nøstet. Han var den gang en gammel mann".

9 vaag (våg) tilsvarer drøyt 160 kg (1 våg er ca. 18 kg). 1 levertønne (fisketønne) innholdt ca. 116 liter lever. Steinen som Eidis bar opp fra fjæra og plasserte på vimonopoltrappen i Tromsø for å stenge døra etter å ha blitt nektet å handle der kan fremdeles ses i Roald Amundsen-parken sentralt nær hurtigrute-kaien i Tromsø. Steinens vekt? 371 kg!

Eidis var en heller fredsæl mann, det nærmeste en slosskamp han kom, skal være følgende historie: - Det var en sommer da russebåtene lå i havn i Tromsø. Russerne hadde mel som de byttet mot fisk. På en av båtene var det en svær, sterk mann. Skipperen på båten veddet med en forretningsmann fra Tromsø at det fantes ikke den nordmann som kunne klare med den sterke russeren. Forretningsmannen sendte et par karer inn til Labugta for å hente Eidis. Han var ikke særlig motig på og komme, men de var lure nok til å traktere med litt brennevin. Eidis dro med dem, og det ble brytekamp med russeren. I første omgang gikk Eidis ned på kne. "Men better det, då blei æ ergens", skal Eidis ha sagt etterpå. Han kom seg opp og brøt russeren ned. Kameratene måtte bære bort den karen.

På 70-tallet prøvde nå avdøde (i 2004, 67 år) styrkeløfter og tidligere verdensrekordholder i markløft Torkel Ravndal å løfte steinen som Eidis bar opp fra fjæra (vha. kjettinger). Ingen har så mye som rikket steinen fra bakken uten hjelpemidler etter Eidis' velmaktsdager.

Spesielt, nederlandsk forfatter: (...is considered one of the three most important authors in the Netherlands in the postwar period...) Willem Frederik Hermans   omtaler her Eidis Hansen; "...de sterke Eidis Hansen die een zware steen...". Eller   her...   "...van ene Eidis Hansen Labukt Balsfjord 1777-1870 die een steen van 371 op had weten te tillen!...".

Halvfemterømmingen Blåmann, Grytøy bygdetun. Bygd ca. 1880. Halvfemterømmingen hadde 4½ rom og var en større båttype, rundt 25 fot, som ble brukt til kommersielt fiske, vanligvis til linefiske i Lofoten og til seinotfiske. Størrelse   Nordlandsbåter   .

En annen kraftkar, f. på Bomstad i Balsfjord, var Johan Susamel Andreassen [Beckman] (02.02 1814 - 12.09 1905), eldste sønn av "Andreas Peterson Beckman" (29.09 1765-28.04 1846, født i København) og Ellen Johannesdtr., sistnevnte datter av Johannes Josephsson Ørn som er nevnt under radioknappvalg [Andreas og Michael (brødre)] - Susanna Johannesdtr. og LES-linken. "Denne Andreas Bæk (Beckmann), som var fra Göteborg, kom til Balsfjord 1812 efterat ha vært i engelsk fangenskap i 3 aar. Han var med orlogsbriggen Lougen som matros". "England attacks the Danish Virgin Islands. ...The battle involved one Danish Brigg LOUGEN and two British warships, after several hours commencing battle the British ships fled the scene." "Av legemsbygning var Susamel i sin velmakt en høi, rank og statelig figur, der maalte sine 3 alen. Han var tør og mager, men sener og muskler, harde som jern, som traatte sterkt frem". "Allerede i 22 aars alderen kom han engang paa Tromsø i slagsmaal med 11 tyskere. Hermed gik det saaledes til. De 11 tyskere (formodentlig matroser) overfalt gatevakten og mishandlet denne. Susamel, som var øienvidne, talte den største av dem tilrette herfor. I tro paa sin egen styrke driver tyskeren til Susamel under øret, men faar som svar Susamels knytnæve plantet i sitt ansigt, saa han styrter blodig til jorden. Som rimeligt var, løp kameraterne han til unnsetning; men nu hadde Susamel faatt blod paa tann, og juling fikk de alle 11, mere enn de ønsket". Dette var bare én av mange historier om "Gamle Susamel".